Perstu Messelt er en av tre Messeltgårder som ligger i Stor-Elvdal Kommune omtrent 75 km nord for Elverum.
Gården skulle opprinnelig, like etter svartedauen ( ca 1350 + + ), ha vært en seter under en gård i Åmot. Fra gammelt av er det sannsynlig vis en gård som har blitt delt i 3, men det må ha skjedd før 1520. Navnet, slik det er i dag, ble brukt helt tilbake til 1593 selv om det har vært andre varianter senere.

Fram til 1789 lå 2 av gårdene nede på jordene ved Glomma, men Storofsen (som var en storflom i Glomma) og Imsa sendte nok det meste av hus og løsøre til havs.

Her lå gården før den ble flyttet

"Denne gårds husebygninger ble oppført på den gamle gårds tomter på Messeltjordet i 1795 og flyttet til dette sted i 1857."

Denne inskripsjonen finnes i hovedbygning på Perstu og forteller om en fortid hvor brukerne på gården til slutt innså at de måtte flytte husene på gården opp fra Glomma så de ikke ble ødelagt av flommen flere ganger.

Hvorfor det tok såpass lang tid som fra 1789 skyldes nok bla annet at de først hadde tenkt å flytte gården opp i lia på østsida, hvor de hadde murt opp grunnmurer, men pga uenighet med Evenstad om beiteretten der ble det til slutt slik at de flyttet dem hit de nå ligger.

Søstu Messelt lå opprinnelig lengst sør, Nordstu Messelt lå lengst mot nord og Perstu Messelt lå i midten.

I flyttesjauen byttet de plass men opprettholdt navnene.

Mine forfedre kommer fra Nordstu Messelt hvor de har vært eiere og brukere siden 1691, og i 1911 kjøpe min oldefar Perstu Messelt til min bestefar og siden har vi drevet gården fram til slik den er i dag.

Tradisjoner

Tradisjonell drift på gården har vært jordbruk med husdyrhold og seterdrift på Søndre Messeltseter - ca 16 km fra gården vestover. I 1850 årene var buskapen på 6 hester, 36 stornaut, 30 sauer, og 2 griser, mens avling var på ca 15 tønner korn (1 tønne = 139 liter) , 10 tønner poteter, 217 skp (1 skippund = 159,4 kg) høy hjemme og 40 på setra.

Skogen var opprinnelig kun brukt til uttak av tømmer til egne hus og ved.
I 1850 var salg av tømmer 35 tylfter - dvs 35 * 12 stokker/tylft = 420 stokker. Hvis gjennomsnittsstokken var 0,5 m³ ble det ca 200 m³ tømmer.
Det var først når fløtingen kom i gang og jernbanen ble bygd at tømmeret fikk en salgsverdi så langt fra sentrale områder og utskipningshavner.

Fra ca 1900 har skogen hatt større og mindre betydning, men skogbruket har lange og gode tradisjoner for gården noe som de gamle skogskoiene og de håndgravde hankveiene i Rognvola viser enda .

Jakt og fiske er, ved siden av jordbruket, den delen av gården som har de rikeste tradisjonene og som sannsynlig vis betydde mest for de tidligere eiere og gårdens folk.

Gården bærer tydelig preg av de gamle jakttradisjoner med fangstgroper og bjørnestiller, og det er nok mange veidemenn som har sittet i Foringsskarven og speidet etter elg i den frodige Eldådalen opp gjennom årene.

Fiske i fjellvannene har også vært en viktig næring, og fiskeretten vår i Lyngsjøen (ligger i Øyer kommune) er stadfestet gjennom en høyesterettsdom i 1934.

Interiør fra Ljørbu

Som medlem i Glommen Skogeierforening drives skogbruket vårt etter de prinsipper som Glommen har valgt for sin virksomhet.

"Dette innbefatter at vi driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensiale som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet, og ivaretar skog- og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv.
I vår daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles for å skape en kontinuerlig forbedring og forebygging av forurensning. Vi vil dokumentere vårt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser."

For å realisere dette vil vi i vår virksomhet:

• Følge gjeldende lover og forskrifter

• Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk

• Prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterse at disse nås.

• Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO-14001